Hva hørte du – egentlig?

Arrangementsinformasjon

De ubevisste spillereglene i språket som vi alle (til en viss grad) følger. Kristin Hagemann er førsteamanuensis i spansk språk ved avdeling for lærerutdanning,  Høgskolen i Østfold.

Har du noen gang tenkt på hva som er forskjellen på et løfte og en trussel? Hva er det som gjør at en og samme ytring, for eksempel «Jeg lover at du får se meg igjen» oppfattes som betryggende for en forelsket som følger sin utkårede til toget etter en romantisk helg, og truende for en som nettopp er blitt ranet i sitt eget hus?  

Den britiske filosofen John Searle la grunnen for forskning på talehandlinger på 1960-tallet og siden har begrepet vært sentralt innenfor forskning på språk. Searle var opptatt av at måten vi kommuniserer på er underlagt regler av en liknende type som dem som finnes i spill. For eksempel i sjakk er man nødt til å være enige om hva som er spillereglene og disse reglene er spillet. Det finnes ikke noe sjakkspill utenfor disse reglene – som for eksempel er hvordan hver av brikkene kan flyttes. På samme måten bruker vi en rekke regler når vi kommuniserer som er avhengig en slags enighet mellom taler og tilhører om hva forskjellige ytringer skal bety i en gitt kontekst. Det finnes ikke vellykket kommunikasjon uten en slik enighet, kunne vi kanskje si.

Forskjellen på et løfte og en trussel dreier seg for eksempel om hvorvidt taler mener tilhøreren ser på en fremtidig handling som ønskelig eller ikke, altså en faktor som ikke er koblet direkte til ytringen og som er gitt av konteksten. For å forstå en trussel eller et løfte må vi altså ha tilegnet oss disse reglene som kobler ytringen og konteksten. Disse reglene er i stor grad ubevisste hos oss, og ligger utenfor språket i snever forstand. Allikevel kan språk kode talehandlinger i grammatikken, for eksempel gjennom ordenes form og rekkefølge. I mitt foredrag vil jeg snakke om hvordan noen språk koder enkelte talehandlinger, og spekulere i hva språk kan fortelle oss om hvordan hjernen vår er innrettet.  

Foredraget er en del av de nasjonale Forskningsdagene.