Littsenior: Fredrikstads språkhistorie døm siste 70 åra

I 2026 er det 70 år sia medlemmene av gymnasiastsamfunnet “Fram” på Den Gule Anstalt brente skolebøker på samnorsk i haven til direktør Søren Wiese og fikk omtale i Oslo-pressa og ros av André Bjerke. Den gangen var Fredrikstad en tydelig klassedelt by der dialekta til døm som jobba med henda ble sett på som vulgær og mindreverdig, Riksmålet var statusspråket, og Fredriksstad Blad skrev “chanse”, “sne” “nu” og “efter”.
I detta kåseriet holder Magne Aasbrenn pekefinger´n på “fort framover”-knappen og susær gjennom språkutviklinga i Plankebyen/verdensbyen døm sju tiåra som har gått etter bokbrenninga på Cicignon. Mye er annerledes i 2026: Fredrikstaddialekta har blitt reklamespråk og Fredriksstad Blad-språk, og Fredrikstad Domkirke arrangerer nynorsk høgmesse.
Språkfordommane fra 50-talet har sloppi mye av taket i en provinsby der mangfoldet rår og 135 forskjellige nasjonalitetær snakkær morsmålet sitt rundt kjøkkenbordet. Samtidig tærær oslo-sug og medierevolusjon på lokalspråket mens engelsken piplær inn overalt.

Du møter:

Magne Aasbrenn (f. 1955) har arbeidd som lektor i Fredrikstad i 35 år, han har skrive vaksenbøker og barnebøker og har vore leiar for Østfold Mållag og landsorganisasjonen Noregs Mållag (2016-2020). Som pensjonist leiar han Fredrikstad Mållag og lagar språk og kulturprogrammet “Gubben i dær´n” kvar veke på Radio Fredrikstad. I 16 år hadde han spalta “Slengærær” I Fredriksstad Blad, nå kjem slengarane i form av filmsnuttar på TikTok der Aasbrenn har over 3000 følgjarar. .