Fredrikstad 1814: Skjebnetid for byen

Det er det mest dramatiske året i Fredrikstads historie. Likevel er det få som kjenner til hva som egentlig skjedde i 1814, da byen ble bombet og okkupert – og alt som hendte i ukene og månedene etterpå.

Denne søndagen tar lokalhistoriker Trond Svandal oss 210 år tilbake i tid, til den svært nervepirrende perioden i norsk historie. Fra Napoleonskrigene, Kiel-freden og grunnloven på Eidsvoll, til svenskene og svenskekongen Karl Johan den samme sommeren samlet 45.o0o mann og marsjerte og seilte mot Norge og Fredrikstad.

Faktisk ble den nye, norske grunnloven reddet i Østfold de tidlige høstdagene i 1814.

Men slaget om Fredrikstad var i særklasse. Utenfor Kråkerøy kom de mange svenske krigsskipene seilende inn og satte i gang et heftig bombardement av byen (dagens Gamlebyen og Kongsten fort). 4. august kapitulerte Fredrikstad festning.

Uten norsk nærforsvar på Kråkerøy, uten forskansninger og nesten uten artilleri så ikke festningskommandant Nils Christian Hals noen annen utvei enn å heise hvitt flagg. Kapitulasjonen av Fredrikstad festning ble skarpt kritisert i samtiden, og Fredrikstad-kommandant Hals ble dømt til døden, men senere benådet.

Hva var det som skjedde? Hvordan spilte Fredrikstad og Østfold en så viktig rolle i å sikre Norge en grunnlov som ga oss den uavhengigheten fra Sverige som førte til at Norge i 1905 ble helt løsrevet fra de svenske kronen.