Quislings kvinner | Bodil Stenseth

Høsten 1940 meldte juristen, en gift småbarnsmor som arbeidet som sekretær, seg inn i NS. To måneder senere ble hun utnevnt til dommer.  Partiboka satte fart i karrieren, og særlig for kvinner.  I sin nye bok tegner Stenseth et gruppeportrett med ni NS-kvinner som på forskjellig måte hadde viktige roller under okkupasjonen. Flere dem hadde toppverv, enten i Kvinneorganisasjonen eller Kvinnehirden.  De var ressurssterke middelklassekvinner, som kjempet for både likestilling og «moderskap».  Og   de støttet Tysklands krigføring på Østfronten, samtidig som de drev en aggressiv antisemittisk agitasjon.

Kvinnehirden utviklet seg til en revolusjonær fortropp, som også frontet Norges første høyreekstreme ungdomsopprør. Glasstak ble sprengt, kvinnelige kunstnere løftet frem og likestilling gitt et visst spillerom – men alltid på regimets betingelser.

Var toppkvinnene nyttige idioter for mennene rundt Quisling, eller fikk kampsakene deres gjennomslag i partiet? Og hva med Maria Quisling? Et nytt og ubrukt kildemateriale kaster lys over hvor ugreit diktatorfruens liv på Gimle ble.  

Stenseth løfter opp en historie som også har ubehagelig relevans i dag: Hva kan historien om NS-kvinnene fortelle oss om kvinner og høyreekstremisme – da og nå?