Elias og Veronica Akselsen er begge anerkjente tradisjonsbærere innenfor sin kunst. For Romanifolket, også kalt tater, var musikk kommunikasjon. Musikken deres gjenspeilet gjerne det de opplevde langs landeveien. På mange måter er det Norges svar på blues og soul.
Som tater ble Elias i oppveksten utsatt for forfølgelse av norske myndigheter. Han var mange år i Sverige og samarbeidet med blant annet Cornelis Vreeswijk og Fred Åkerström. Etter retur til Norge har han produsert et imponerende antall plateutgivelser, samt mottatt en rekke priser, senest i 2023 med Norsk kulturråds ærespris.
Hans datter Veronica Akselsen er også sanger med flere plateutgivelser. Hun debuterte i 2004 med albumet Fattige var de som først fikk se. Videre ga hun ut soloalbumet Blod og ild i 2010, samt to juleplater sammen med sin far og to søsken Blå glede i 2012 og Velkommen hjem i 2015. Hun har også deltatt i den norske Grand Prix-finalen to ganger i henholdsvis 2006 og 2008. Seneste utgivelsen var I tatersymfoni 2024. Albumet var et samarbeid med sin far Elias, musikerne Stian Carstensen, Ola Kvernberg, Giani Lincan og KORK.
Språk