Er det en ny litteraturhistorisk trend vi er vitne til? Vigdis Hjorth fikk sin første motroman da søsteren, Helga Hjorth, skrev sitt romansvar til Arv og miljø. Nå er også Linneberg ute med sin.
Endelig tar forfattere og karakterer diskusjonen når de to ekskjærestene, både i fiksjonen og i virkeligheten, Vigdis Hjorth og Arild Linneberg, for første gang møtes i en samtale om romankarakterer som slår tilbake.
Motromaner er noe nytt. Det er dagsaktuell litteratur som kommenterer den gamle. Det er også en ny måte bøker og forfattere kan snakke med hverandre på. Vi har noen få andre eksempler på dette fenomenet i litteraturhistorien, men det ser ut til at det er Vigdis Hjorth som leder an i konkurransen om å motta de fleste av dem.
Hvem er redd for Vigdis Hjorth, spør Arild Linneberg i sin motroman. Men det som kan se ut som en hevnroman, er egentlig ikke det. Aller mest er den en minnebok, som både handler om kjærlighet, litteratur og om tid som har gått.
Arild Linneberg (f. 1952) er professor i allmenn litteraturvitenskap og var ansatt ved Universitetet i Bergen i en årrekke. Han har forsket og skrevet mye om maskespill og lek med identiteter i litteraturen og gitt ut en rekke bøker innenfor ulike litteraturvitenskapelige emner. Bare om Arnold Busk er Arild Linnebergs andre roman. Den første, Ubehaget i kulturen, utgitt i 1995, skrev han sammen med Vigdis Hjorth, på den tiden da de to var kjærester.
Vigdis Hjorth leder samtalen med Arild Linneberg. Vigdis er en av våre aller kjæreste og mest produktive forfattere. Hun skriver eksistensielle tekster med utgangspunkt i aktuelle samtidsproblemer, der hun avkler sosiale, kulturelle og politiske relasjoner mellom moderne mennesker. Samtidig har hun et skarpt psykologisk blikk på våre indre liv, og da særlig med utgangspunkt i psykoanalytisk teori.
Bare om Arnold Busk
Tjue år etter at forholdet til den kvinnelige forfatteren tok slutt, bestemmer litteraturprofessor Arnold Busk seg for å fortelle sin versjon av historien. Romanen er en odyssé som begynner i Berlin tidlig på 1990-tallet. Leseren blir med på en reise gjennom et intenst kjærlighetsforhold, med utflukter både i litteraturens og virkelighetens verden. Det handler om sannhet og fiksjon i litteratur og liv, politikk og historie. Om å rydde seg vei i et villnis av minner. Om mennesker og bøker, byer og barer, dikt og drømmer, trær og fugler og den mystiske katten Bottolf. Men mest av alt om lidenskapelig kjærlighet og hvorfor den ikke kunne vare.
Om Bare
Han står opp med henne og kler på seg med henne. Hun står på badet. Han kommer inn bak henne og legger hodet på skulderen hennes. Øynene deres møtes i speilet. Sånn ser de to ut. De ligner et par med en ulykke sammen. Småbarnsmoren og dramatikeren Ida Heier har møtt sitt livs kjærlighet. Hun har lenge visst at noe kom til å skje, man kan merke sin evne til å elske før man møter den elskede, tenker hun. Nå har hennes lidenskap rammet den ti år eldre professoren Arnold Busk, også han gift og med barn. I et par år er hun ulykkelig lengtende før han gir opp sitt gamle liv for henne. Det er begynnelsen på et overstadig turbulent og grenseløst kjærlighetsforhold – en besettelse som nærmer seg galskap.
Språk