Paradokset Kåre Willoch

Kåre Willoch var etterkrigstidens viktigste borgerlige politiker, som på slutten av livet ble omfavnet av venstresiden fordi han kjempet for palestinernes sak, klima-, miljø- og oppvekstforhold, og mot grådighetskultur. Møt Einar Lie, som har skrevet bok om paradokset Willoch.

Han var opptatt av redelighet og hederlighet, og var kritisk til organisert makt, også fra næringslivet. Kåre Willoch kom inn i politikken som en liberalistisk orientert ung mann tidlig på 1950-tallet og ble umiddelbart respektert og fryktet for sitt skarpe intellekt og sin begavelse som debattant.

Et varig preg på samfunnet satte Willoch som statsminister fra 1981, i en periode med vidtgående liberalisering av politikk og dagligliv. Dette var også en tid med store motsetninger og krevende oppgjør, der seire og nederlag fulgt hverandre frem til avgangen i 1986.

Willochs liv og person var preget av paradokser. Han trivdes i debatt og levde i rampelyset gjennom et langt liv. Men han var samtidig en reservert og litt tilbakeholden person, vanestyrt og hjemmekjær, med et uvanlig skarpt skille mellom sitt politiske og private liv. Men han mottok også gjennom nesten hele sin politiske karriere betydelige, hemmelige utbetalinger fra viktige næringslivsorganisasjoner.

Du møter:

Einar Lie er professor i økonomisk historie ved Universitetet i Oslo. Han har skrevet og bidratt i en rekke verk om sentrale institusjoner i norsk samfunnsliv: Finansdepartementet (2010, med Venneslan og 1995), Hydro (2005), Statistisk sentralbyrå (2001, med Roll-Hansen) og Den norske Creditbank (1998). Lies spesialtfelt er økonomisk politikk, bank og næringslivsutvikling på 1800- og 1900-tallet. Han er en aktiv samfunnsdebat